Jeg er tante. Tante til to småtroll på 6 og 3 år. De er noen søte skapninger. Søte, men plagsomme!
Du skjønner: jeg er ikke akkurat et barnemenneske for å si det mildt. Unger som sikler, smatter, gulper og skriker er ikke helt min ting. Aldri vært, og vil sikkert heller aldri bli.
Jeg sier ikke at jeg ikke har lyst på unger. For det har jeg. Når jeg blir eldre, -mye eldre.
Men så til poenget: Disse tantebarna mine er jo som sagt på besøk her. De vil være med meg, og jeg vet at de ser opp til meg. Det er koselig det.
Men,
det finnes grenser. Å ha to unger rundt seg 24 timer i døgnet som maser og syter og piller seg i nesen, gjør meg heller lei. Jeg føler en sterk trang til å komme meg bort.
Fort!

Dette bildet er litt genialt.
Philip, Tante Nete og Julie laget hytte under teppene. Påsken 2007.
Spørsmål til deg:
Liker du unger?